Hvit stokrose – en høyreist klassiker
Stokrose (Alcea rosea) hører hjemme i kattostfamilien og er en av sommerens mest karakteristiske hageblomster. Stenglene kan bli to meter høye eller mer, og langs dem sitter blomstene tett i tett, gjerne 6–10 cm brede, med tynne og silkeaktige kronblad som nesten virker gjennomskinnelige i motlys. Den hvite varianten har en ren, lett kremhvit tone med en svakt gulgrønn kjerne, og lyser opp mot en mørk hekk eller en teglsteinsvegg.
Blomstringen starter nederst på stengelen og fortsetter oppover gjennom juli, august og et godt stykke ut i september. Blomstene finnes både i enkle, åpne former og i fylte, pionlignende varianter. Hvit stokrose er dessuten en favoritt blant bier og humler, og står som et naturlig blikkfang i bondehagen.
Stell, snitt og holdbarhet
Stokrosen er toårig eller kortlevd flerårig. Den vil ha sol, godt drenert jord og ly for vind, gjerne inntil en vegg som samtidig gir støtte. Høye stengler bør bindes opp, slik at de ikke knekker i sommerregn. Den vanligste plagen er rust, som gir oransjebrune flekker under bladene; fjern angrepne blad tidlig og sørg for luft rundt planten.
Stokrosen sår seg ofte selv, så nye hvite planter dukker gjerne opp år etter år.
Som snittblomst høstes stengelen når de nederste knoppene akkurat har åpnet seg. Stilken er hul, så bruk en godt rengjort vase med rikelig friskt vann, kutt stengelen på skrå og skift vann annenhver dag. Regn med omtrent fem til åtte dager i vase. Hver enkelt blomst varer kort, men nye knopper åpner seg underveis, og buketten holder seg pen lenger om du plukker bort det som har visnet.
Når passer hvit stokrose som gave?
Hvite stokroser hører sommeren til og er på sitt vakreste fra juli til september. De gir høyde, luft og et romantisk preg til store buketter og arrangementer, og passer særlig godt til bryllup, sommerfester, hagebursdager og innflytting i hus med hage. Den hvite fargen oppleves som ren og rolig, og kler både stramme, lyse oppsatser og frodige buketter i landlig stil.
Gi den gjerne til hageentusiasten, til verten på sommerfesten eller til noen som setter pris på blomster med et snev av nostalgi over seg.
