Hvitveis – vårens hvite teppe
Hvitveis (Anemone nemorosa) er en av de mest folkekjære vårblomstene våre, og den hvite fargen er selve kjennetegnet. Hver stilk bærer én enkelt blomst med fem til åtte hvite kronblader rundt en krans av gule pollenbærere, og rett under blomsten sitter tre dypt flikete blad. På undersiden har kronbladene ofte et svakt rosa eller fiolett anstrøk, særlig i kjølig vær.
Planten blir bare 5–25 cm høy, men i sitt rette element dekker den bakken som et sammenhengende hvitt teppe. Blomstene lukker seg om natten og i regnvær, og følger sola gjennom dagen.
Blomstring, voksested og stell
Hvitveis blomstrer fra mars i de mildeste strøkene og gjennom april og mai i resten av landet, før løvet på trærne stenger for lyset. Den hører hjemme i løvskog, lunder og skyggefulle hagehjørner, og trives best i fuktig, humusrik og moldrik jord under busker og løvtrær. Planten sprer seg med krypende jordstengler og danner større matter år for år, men den har god tid og liker dårlig å bli flyttet på.
Etter blomstringen visner bladverket ned allerede på forsommeren, og hvitveisen hviler under jorden resten av året. Den er svært hardfør og klarer norske vintre uten hjelp, og et lag med løv om høsten er alt den trenger. Merk at alle plantedeler er giftige om de spises – både for mennesker og for katter og hunder – og plantesaften kan irritere huden.
I vase og som gave
Som snittblomst er hvitveis kortlivet og holder gjerne bare noen få dager. Skjær stilkene skrått, sett dem i rikelig med kaldt vann i en lav vase, og gi buketten en kjølig plass unna direkte sol og moden frukt. En potte med hvitveis er et mer varig alternativ og kan settes rett ut i hagen etter blomstringen.
Hvitveis er den perfekte vårhilsenen: en fin påskegave, en vertinnegave i april eller en oppmerksomhet til hageelskeren som setter pris på det nøysomme og naturlige. Den kler seg godt sammen med andre vårblomster som blåveis, gulveis og snøklokke.
